TADA: Snakk, Spør, Velg, Gjør
Vår egen måte å gjøre en bildebok om til en ekte samtale med barnet ditt.
TADA er Telnings egen måte å snakke om en historie på. Du snakker med barnet ditt, du spør, barnet bestemmer hvordan historien slutter, og så handler dere: dere tar historien med inn i virkeligheten. Det fungerer med alle Telning-bøker, på alle språk dere snakker hjemme.
Hvor kommer TADA fra?
TADA er vår egen måte å snakke om en historie på. De kognitive forskerne og atferdsforskerne våre bygde den etter en grundig gjennomgang av forskningen, blant annet metaanalyser og forsøk om felles lesing, ordløse bøker og det å snakke om følelser, and from our clinical and behavioural work with children and families.
Vi leste forskningen
Metaanalyser og forsøk om felles lesing, ordløse bøker og det å snakke om følelser.
Vi la til det vi har lært i arbeidet vårt
Det vi ser når vi jobber med barn og familier, uke etter uke.
Vi gjorde det til fire enkle trinn for hjemmet
Snakk, Spør, Velg, Gjør. Kort nok til å huske ved leggetid.
Hva sier forskningen?
Fem funn med enkle ord. Hvert kort lenker til kilden nederst på siden.
Samtalen betyr mest.
Barn som snakket om følelser etter en historie, forsto følelser bedre enn barn som hørte de samme historiene uten den samtalen.
Å snakke med et barn hjelper mer enn å lese for et barn.
Store oversikter over dialogisk lesing er enige.
Kilde: Mol, S. E., Bus, A. G., de Jong, M. T. & Smeets, D. J. H. 2008; Dowdall, N. et al. 2020
Ingen ord gir mer samtale.
Med ordløse bøker stiller foreldre flere åpne spørsmål, og barn sier mer.
Kilde: Chaparro-Moreno, L. J., Reali, F. & Maldonado-Carreño, C. 2017; Petrie, A., Mayr, R., Zhao, F. & Montanari, S. 2023; Murphy, K. A. et al. 2025
Ett bilde om gangen.
Små barn lærte flere ord når ett bilde ble vist om gangen. Derfor har bøkene våre ett bilde per ark.
Enkle sider hjelper oppmerksomheten.
Travle, pyntede rom trakk små barns oppmerksomhet bort. Derfor holder vi sidene våre enkle.
Hva er dialogisk lesing?
Dialogisk lesing er en måte å dele en bok på der barnet snakker mest. Den voksne stiller et spørsmål, lytter, gjentar barnets ord og legger til ett eller to. Over tid blir barnet fortelleren. TADA bygger på den.
Hva er nytt i TADA?
Velg er et eget trinn.
Historien stopper ved et veiskille: to slutter, side om side. Barnet ditt velger og sier hvorfor. Det finnes ikke noe feil svar.
Barnet snakker mest.
Den voksne spør, venter og legger til ett ord.
Gjør tar historien med inn i virkeligheten.
«Hva ville du gjort?» Så tegner barnet ditt sin egen slutt.
Sirkelen lukkes.
Du sender tegningen. Vi sender et historiekort og ideer til neste samtale.
Ordløst, så det fungerer på alle språk.
Historien tilhører deg og barnet ditt, på språket dere snakker hjemme.
Beslutninger i sentrum.
Barnet ditt ser valgene, tenker på hva som kan skje, velger ett og sier hvorfor. Følelser, venner og nye måter å handle på er vevd inn.
Hvordan fungerer de fire trinnene?
Hvem som gjør hva, tre ting du kan si, og ett tips for en toåring og ett for et barn på sju år eller eldre.
Snakk
Barnet ditt
Barnet ditt ser på siden og sier hva det ser. Du venter. Så gjentar du ordene deres og legger til ett eller to.
Tre ting å si
- «Du ser en katt.»
- «Ja, en katt på veggen.»
- «Hva mer er det der?»
- Alder 2–3
- Pek og navngi ting sammen. Du snakker mest, og det er helt greit.
- Alder 7+
- La barnet ditt fortelle hele siden før du sier noe.
Spør
Du
Først ett enkelt spørsmål: hvem, hva, hvor. Så ett om følelser eller hvorfor.
Tre ting å si
- «Hvem er der?»
- «Hvordan har hun det?»
- «Hvorfor tror du det?»
- Alder 2–3
- Ett spørsmål per side. Tell til fem i hodet før du hjelper.
- Alder 7+
- Spør «Hva kan skje videre?» før du blar om.
Velg
Barnet ditt
Ved veiskillet ligger to slutter side om side. Barnet ditt velger én og sier hvorfor. Det finnes ikke noe feil svar.
Tre ting å si
- «Hvilken slutt velger du?»
- «Hvorfor den?»
- «Hva ville den andre endret?»
- Alder 2–3
- Barnet ditt peker. Dere kan fargelegge den slutten sammen.
- Alder 7+
- Spør hva hver slutt ville endret for de andre i historien.
Gjør
Sammen
Ta historien med inn i virkeligheten. Så tegner barnet ditt sin egen slutt, og dere sender den til Pim.
Tre ting å si
- «Hva ville du gjort?»
- «Når følte du det slik?»
- «Skal vi prøve det i dag?»
- Alder 2–3
- Spill det ut med en leke. Hold det kort.
- Alder 7+
- La barnet ditt tegne slutten alene og så fortelle deg historien om den.
Så: hold historien i live.
Barnet ditt valgte slutten og tegnet den. Sett den slutten der dere begge ser den: et klistremerke på siste side, tegningen på veggen, Pim på frokostkruset. Barn som spiller ut og gjenforteller en historie med en gjenstand bruker rikere ord og liker historien bedre, og fantasien de viser i slik lek forutsier kreativ tenkning mange år senere. Én regel: gi minnet etter tegningen, som en overraskelse, aldri som et løfte på forhånd. En gave som er lovet på forhånd gjør at barn tegner mindre på egen hånd; en overraskelse gjør ikke det.
Hva forskningen viser, og hva den ikke viser ennå
Effektene av felles lesing er små til middels, og de blir svakere uten øving. Derfor: korte økter, ofte, og les den samme boken igjen.
Ingen studie har testet bildebøker der barnet velger slutten. Vi bruker veiskillet for å sette i gang en samtale, og vi tester det med familier.
Kilder
Studiene bak denne siden, fra forskningsretningslinjen vår. Lenkene åpner utgiverens side.
- Grazzani, I. & Ornaghi, V. (2011). Journal of Child Language, 38(5), 1124–1139.
- Mol, S. E., Bus, A. G., de Jong, M. T. & Smeets, D. J. H. (2008). Early Education and Development, 19(1), 7–26.
- Dowdall, N. et al. (2020). Child Development, 91(2). Åpne: doi.org/10.1111/cdev.13225
- Noble, C. et al. (2019). Educational Research Review, 28, 100290.
- Barone, C., Chambuleyron, E., Vonnak, R. & Assirelli, G. (2019). Educational Research and Evaluation, 25(5–6), 270–298.
- Goriot, C., Jongstra, W. & Mensink, R. (2024). L1-Educational Studies in Language and Literature, 24(1). Åpne: doi.org/10.21248/l1esll.2024.24.1.712
- Chaparro-Moreno, L. J., Reali, F. & Maldonado-Carreño, C. (2017). Early Childhood Research Quarterly, 40, 52–62.
- Petrie, A., Mayr, R., Zhao, F. & Montanari, S. (2023). Journal of Child Language, 50(1), 104–131.
- Murphy, K. A. et al. (2025). Journal of Child Language, 52(2), 399–424. Åpne: doi.org/10.1017/S0305000924000072
- Grolig, L., Cohrdes, C., Tiffin-Richards, S. P. & Schroeder, S. (2020). Early Childhood Research Quarterly, 51, 191–203.
- Ni, Y. (2026). Frontiers in Psychology, 17. Åpne: doi.org/10.3389/fpsyg.2026.1853362
- Ornaghi, V., Grazzani, I., Cherubin, E., Conte, E. & Piralli, F. (2015). Social Development, 24, 166–183.
- Narrative review (2025). Frontiers in Psychology. Åpne: doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1622536
- Flack, Z. M. & Horst, J. S. (2018). Infant and Child Development, 27(1), e2047.
- Fisher, A. V., Godwin, K. E. & Seltman, H. (2014). Psychological Science, 25(7), 1362–1370.
- Tare, M., Chiong, C., Ganea, P. & DeLoache, J. (2010). Journal of Applied Developmental Psychology, 31, 395–400.
Klar til å prøve?
Foreldreveiledningen har kortversjonen: hva du gjør før du begynner, spørsmål som fungerer og tips etter alder.








